mut
mut er en bøyningsform av mute.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Å gi noen hemmelige gaver for å oppnå fordeler, altså å bestikke eller smøre.
- Han mutet en saksbehandler for å få en fordel.
verb · imperativ
Å søke om mutingsbrev.
- Selskapet mutet et område ved å søke om mutingsbrev.
verb · imperativ
Å dempe lyden.
- Hun mutet lyden på TV-en mens telefonen ringte.
Bøyning av mute
- verb · infinitiv
- mute
- verb · presens
- muter
- verb · infinitiv, passiv
- mutes
- verb · presens, passiv
- mutes
- verb · preteritum
- muta / mutet
- verb · perfektum partisipp
- muta / mutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- muta / mutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- muta / mutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- muta / mutete / mutede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- muta / mutete / mutede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mutende
- verb · imperativ
- mut
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mut». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.