mute
Betydning og eksempler
verb
Å gi noen hemmelige gaver for å oppnå fordeler, altså å bestikke eller smøre.
- Han mutet en saksbehandler for å få en fordel.
verb
Å søke om mutingsbrev.
- Selskapet mutet et område ved å søke om mutingsbrev.
verb
Å dempe lyden.
- Hun mutet lyden på TV-en mens telefonen ringte.
substantiv
En bestikkelse eller smøring, gjerne en hemmelig gave som gis for å oppnå fordeler.
- Han tok imot en mute for å la seg bestikke.
substantiv
En sordin til et blåseinstrument som demper klangen.
- Musikeren satte en mute i trompeten for å dempe klangen.
substantiv
En funksjon som demper eller slår av lyd.
- Hun trykket på mute for å slå av mikrofonen under møtet.
Bøyning av mute
- verb · infinitiv
- mute
- verb · presens
- muter
- verb · infinitiv, passiv
- mutes
- verb · presens, passiv
- mutes
- verb · preteritum
- muta / mutet
- verb · perfektum partisipp
- muta / mutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- muta / mutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- muta / mutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- muta / mutete / mutede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- muta / mutete / mutede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mutende
- verb · imperativ
- mut
- entall, ubestemt
- mute
- entall, bestemt
- muten / muta
- flertall, ubestemt
- muter
- flertall, bestemt
- mutene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mute». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.