Ordliste > n > nåde
nåde
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en nåde i stemmen.
Hun hadde en nåde som ingen andre hadde.
Substantiv
Grunnform: nåde
- Nåde er en form for mildhet eller tilgivelse som gir en person en sjanse til å forbedre seg uten straff. Det kan være en handling eller en holdning som viser at en person er villig til å tilgi eller vise medfølelse overfor en annen person.
Hun hadde en nåde i stemmen.
Nåden i hennes stemme var overveldende.
Hun hadde mange nåder i livet.
Nådene i hennes liv var mange.
Hun fikk nådene til å forlate fengselet.
Kongen viste nåden og benådete henne.
Det finnes mange nåder i livet.
Hun hadde en nåde som ingen andre hadde.
