napp

Denne ordformen har flere mulige opphav: napp og nappe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av napp

1. substantiv

   En kort, lett søvn eller blund.

   • Etter lunsj tok hun seg en napp på sofaen.

2. substantiv

   Et lett rykk, særlig når en fisk rykker i fiskesnøret.

   • Fløtetoppen beveget seg, og hun kjente et napp i snøret.

3. substantiv

   Interesse eller respons, eller det å få tilslag på en henvendelse eller søknad.

   • Hun sendte søknaden tidlig og fikk napp på første forsøk.

4. substantiv

   I idrett: en enkeltseier i konkurransen om en vandrepremie.

   • Laget tok et napp i vandrepokalen etter en jevn finale.

5. substantiv

   Lo på klær, særlig tråddusker som er vevd inn eller sydd på.

   • Den gamle jakken hadde napp langs ermene.

Bøyning av napp

entall, ubestemt

napp

entall, bestemt

nappen / nappet

flertall, ubestemt

napper / napp

flertall, bestemt

nappene / nappa

napp er en bøyningsform av nappe.

Betydninger av nappe

1. verb · imperativ

   Gripe og rykke noe til seg, eller trekke noe løs med et raskt rykk.

   • Hun nappet støpselet ut av stikkontakten.

2. verb · imperativ

   Ta noe som tilhører en annen, uten lov.

   • Tyven nappet veska hennes og løp av gårde.

Bøyning av nappe

verb · infinitiv

nappe

verb · presens

napper

verb · infinitiv, passiv

nappes

verb · presens, passiv

nappes

verb · preteritum

nappa / nappet

verb · perfektum partisipp

nappa / nappet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

nappa / nappet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

nappa / nappet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

nappa / nappete / nappede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

nappa / nappete / nappede

verb · adjektiv, presens partisipp

nappende

verb · imperativ

napp

Oppdatert 2026-10-12.