nappe
Betydning og eksempler
verb
Gripe og rykke noe til seg, eller trekke noe løs med et raskt rykk.
- Hun nappet støpselet ut av stikkontakten.
verb
Ta noe som tilhører en annen, uten lov.
- Tyven nappet veska hennes og løp av gårde.
Bøyning av nappe
- verb · infinitiv
- nappe
- verb · presens
- napper
- verb · infinitiv, passiv
- nappes
- verb · presens, passiv
- nappes
- verb · preteritum
- nappa / nappet
- verb · perfektum partisipp
- nappa / nappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- nappa / nappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- nappa / nappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- nappa / nappete / nappede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- nappa / nappete / nappede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- nappende
- verb · imperativ
- napp
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «nappe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.