nekt

Denne ordformen har flere mulige opphav: nekt og nekte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av nekt

1. substantiv

   Kortform for nekting eller nektelse, særlig brukt som etterledd i sammensatte ord.

   • Soldaten fikk refs for ordrenekt.

Bøyning av nekt

entall, ubestemt

nekt

entall, bestemt

nekten

flertall, ubestemt

nekter

flertall, bestemt

nektene

nekt er en bøyningsform av nekte.

Betydninger av nekte

1. verb · imperativ

   Avslå eller avvise noe, eller si nei til å gjøre noe.

   • Hun nektet å bli med på turen.

2. verb · imperativ

   Benekte eller bestride at noe er sant eller riktig.

   • Den anklagede nektet seg skyldig under avhøret.

3. verb · imperativ

   I grammatikk: uttrykke at noe ikke er tilfelle eller å nekte noe, særlig om en setning.

   • «Jeg kommer ikke» er en nektende setning.

Bøyning av nekte

verb · infinitiv

nekte

verb · presens

nekter

verb · infinitiv, passiv

nektes

verb · presens, passiv

nektes

verb · preteritum

nekta / nektet

verb · perfektum partisipp

nekta / nektet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

nekta / nektet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

nekta / nektet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

nekta / nektete / nektede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

nekta / nektete / nektede

verb · adjektiv, presens partisipp

nektende

verb · imperativ

nekt

Oppdatert 2026-10-12.