normalretning
Normalretning refererer til en retning som er perpendikulær eller vanlig for en overflate i geometriske og fysiske sammenhenger. Begrepet brukes ofte i forbindelse med beskrivelse av overflater, kurver og legemer i matematikk og fysikk.
Substantiv i ubestemt form, entall.
En normalretning er en retning som er vinkelrett på en overflate.
En normalretning er en retning som er perpendikulær på en overflate.
Substantiv
Grunnform: normalretning
- normalretning (ubestemt entall)
- normalretningen (bestemt entall)
- normalretninger (ubestemt flertall)
- normalretningene (bestemt flertall)
- Normalretning refererer til en retning som er perpendikulær eller vanlig for en overflate i geometriske og fysiske sammenhenger. Begrepet brukes ofte i forbindelse med beskrivelse av overflater, kurver og legemer i matematikk og fysikk.
Normalretningene til overflatene er viktige i fysikken.
Normalretningen til en overflate er vinkelrett på overflaten.
Normalretninger brukes i matematikk og fysikk.
En normalretning er en retning som er vinkelrett på en overflate.
Normalretningene til overflaten er viktige i geometrien.
Normalretningen til en sirkel er radiusen.
Normalretninger brukes ofte i fysikken.
En normalretning er en retning som er perpendikulær på en overflate.
Synonymer til normalretning
Beslektede ord til normalretning
På andre språk
- normal English
- normal direction English
- normal situation English
- normal state English
- normal vector English
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «normalretning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
