nybygger
Betydning og eksempler
substantiv
Person som rydder og etablerer et gårdsbruk eller et annet bosted på ubebygd mark.
- Nybyggeren ryddet skog og bygde en gård på tomta.
substantiv
Person som bosetter seg i et område som hovedsakelig eller opprinnelig er bebodd av en annen folkegruppe.
- I romanen fortrengte nybyggerne urbefolkningen fra området.
Bøyning av nybygger
- entall, ubestemt
- nybygger
- entall, bestemt
- nybyggeren
- flertall, ubestemt
- nybyggere
- flertall, bestemt
- nybyggerne
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «nybygger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.