Ordliste > n > nybygger
nybyggerne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Nybyggerne etablerte seg i det nye området.
Nybyggernes hus er store.
Nybyggerne i Amerika hadde det vanskelig.
Substantiv
Grunnform: nybygger
- nybygger (ubestemt entall)
- nybyggeren (bestemt entall)
- nybyggere (ubestemt flertall)
- nybyggerne (bestemt flertall)
- nybyggernes (bestemt flertall)
- Personer som bygger nye hjem eller samfunn, ofte i uutforskede eller utviklingsområder. Nybyggere har ofte en pionérånd og er villige til å ta risiko for å bygge et nytt liv.
Nybyggerne etablerte seg i det nye området.
Nybyggeren hadde en vanskelig start.
Mange nybyggere kom til Amerika på 1800-tallet.
En nybygger må være modig og arbeidsom.
Nybyggeren hadde en visjon om en ny fremtid.
Nybyggere kom til området for å starte et nytt liv.
En nybygger må være modig og villig til å ta risiko.
Nybyggernes hus er store.
Nybyggeren har en stor hage.
Nybyggere kommer ofte til byen.
En nybygger har flyttet inn i huset.
Nybyggerne i Amerika hadde det vanskelig.
Nybyggeren hadde bygd et nytt hjem.
Nybyggere hadde vanskelig for å overleve i ødemarken.
En nybygger hadde bygd et nytt samfunn.
