Ordliste > o > obligasjon
obligasjoner
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Selskaper og regjeringer utsteder ofte obligasjoner.
Selskapet hadde utstedt flere obligasjoner i løpet av året.
Obligasjoner er en type verdipapirer.
Selskapet har utstedt flere obligasjoner.
Jeg kjøpte flere obligasjoner.
Substantiv
Grunnform: obligasjon
- obligasjon (ubestemt entall)
- obligasjonen (bestemt entall)
- obligasjoner (ubestemt flertall)
- obligasjonene (bestemt flertall)
- En obligasjon er en type verdipapir som representerer en låneavtale mellom en utlåner og en låntaker, hvor låntakeren forplikter seg til å betale tilbake lånet med renter over en bestemt periode.
Selskapet har utstedt flere obligasjonene.
Denne obligasjonen har en fast rente.
Selskaper og regjeringer utsteder ofte obligasjoner.
En obligasjon er et gjeldsinstrument.
Selskapet utstedte en obligasjon på 10 millioner kroner.
Obligasjonen hadde en rente på 5 prosent.
Selskapet hadde utstedt flere obligasjoner i løpet av året.
Obligasjonene ble kjøpt opp av en stor investor.
Denne obligasjonen har en rente på 5%.
Obligasjoner er en type verdipapirer.
En obligasjon er et verdipapir utstedt av et selskap.
Obligasjonene ble utstedt av selskapet.
Obligasjonen har en fast rente på 5%.
Selskapet har utstedt flere obligasjoner.
En obligasjon er et finansielt instrument.
Jeg kjøpte en obligasjon.
Jeg solgte obligasjonen.
Jeg kjøpte flere obligasjoner.
Jeg solgte alle obligasjonene.
