Ordliste > o > ond
ond
Grunnform av adjektiv.
Han er ond mot henne.
Ondt vær
Barnet hadde ondt i magen.
Substantiv
Grunnform: ond
- ondet (bestemt entall)
- onder (ubestemt flertall)
- ondene (bestemt flertall)
- ond (positiv)
- ondt (positiv)
- ondere (komparativ)
- ondeste (superlativ)
- ondest (superlativ)
- Ond betyr noe som er dårlig, vondt eller skadelig.
Han er ond mot henne.
Han er ondere enn henne.
Han er ondest av alle.
Ondt vær
Ondere enn før
Det ondeste jeg har sett
Han er ondeste av alle.
Barnet hadde ondt i magen.
Barnet hadde ondere i magen enn før.
Barnet hadde ondeste i magen noen gang.
Ondene i verden er mange.
Ondet i mennesket er en del av vår natur.
Det finnes mange onder i verden.
Ond er noe som kan skade oss.
Det er et ond.
Det er mange onder.
Ondet er et problem.
Ondene er et stort problem.
