verst

Denne ordformen har flere mulige opphav: verst og dårlig og ille og ond og verre og vond. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av verst

substantiv
Et eldre russisk lengdemål som tilsvarer 1066,77 meter.
- På kartet var avstanden oppgitt til én verst.
adjektiv
Den mest ugunstige, dårligste eller mest ubehagelige av flere muligheter eller forhold; brukt substantivisk om det verste som kan skje eller finnes.
- Hun fryktet det verste da hun ikke fikk kontakt med familien.

verst er en bøyningsform av dårlig.

adjektiv · ubestemt
Syk, skadet eller skrøpelig, altså ikke frisk; kan også beskrive en kroppsfunksjon som ikke fungerer godt.
- Pasienten har blitt dårlig og må hvile.
adjektiv · ubestemt
Som fungerer lite tilfredsstillende eller er lite egnet; også om en evne eller funksjon som er svak.
- Hun hører dårlig og ber folk gjenta seg.
adjektiv · ubestemt
Lite flink eller dyktig, eller udugelig.
- Han er dårlig i matematikk og strever med oppgavene.
adjektiv · ubestemt
For liten eller utilstrekkelig i mengde, omfang eller tid.
- Hun har dårlig tid og må skynde seg.
adjektiv · ubestemt
Som er til ulempe eller skade for noen.
- Det dårlige været gjorde turen tung.
adjektiv · ubestemt
Som vekker ubehag eller gjør at man føler seg ille til mote.
- Hun fikk dårlig samvittighet etter å ha avvist hjelpen.
adjektiv · ubestemt
Moralsk forkastelig eller klanderverdig; kan også beskrive en handling eller behandling som er slik.
- Det var dårlig gjort å holde ham utenfor.

verst er en bøyningsform av ille.

adverb ·
På en måte som virker vond, ubehagelig eller motbydelig.
- Det luktet ille fra søppelbøtta.
adverb ·
På en uheldig eller dårlig måte; med et dårlig resultat eller i en vanskelig tilstand.
- Etter sykdommen stod det ille til med henne.
adverb ·
På en vond eller fiendtlig måte, for eksempel i handling eller omtale av noen.
- Han snakket ille om naboen sin.
adverb ·
Brukt forsterkende: svært eller veldig.
- Hun ble ille syk etter turen.
adverb ·
Stygg, fæl eller dårlig; også hard.
- Etter fallet fikk sykkelen ille medfart.

verst er en bøyningsform av ond.

adjektiv · ubestemt
Full av ondskap eller tilbøyelig til å ville andre vondt.
- Han var ond og gledet seg over at de andre mislyktes.

verst er en bøyningsform av verre.

adjektiv · ubestemt
Mer plagsom, vanskelig eller uheldig enn noe annet eller enn før.
- Situasjonen ble verre da strømmen gikk.
adjektiv · ubestemt
Dårligere eller svakere enn før eller enn noe annet; også brukt om noe som framstår som mer tvilsomt.
- Etter noen dager var pasienten verre enn før.
adjektiv · ubestemt
Svært eller veldig, brukt som adverb uten sammenligning.
- De koste seg verre på hytteturen.

verst er en bøyningsform av vond.

adjektiv · ubestemt
Ubehagelig, plagsom eller skadelig; også brukt som adverb i uttrykk som «gjøre vondt».
- Den gamle osten smakte vondt.
adjektiv · ubestemt
Vanskelig, innviklet eller preget av problemer.
- Etter misforståelsen havnet de i en vond situasjon.
adjektiv · ubestemt
Sint på noen.
- Hun var vond på broren fordi han hadde ødelagt tegningen hennes.
adjektiv · ubestemt
Ondskapsfull eller ond; som substantiv betegner det onde.
- I fortellingen kjemper det gode mot det vonde.
adjektiv · ubestemt
Trolldom, særlig i uttrykket «sette vondt på noen».
- I eventyret forsøkte heksa å sette vondt på landsbyboerne.

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «verst». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

Hva gjelder det?Hvor i oppslaget?Hva er feil eller mangler?Forslag til rettelse eller kilde (valgfritt)