opphør
Denne ordformen har flere mulige opphav: opphør og opphøre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av opphør
substantiv
Et midlertidig avbrudd eller en stans i en aktivitet.
- Det ble et kort opphør i praten da noen banket på døra.
substantiv
Det at en tilstand eller virksomhet tar slutt eller avvikles.
- Etter butikkens opphør ble resten av varene solgt ut.
Bøyning av opphør
- entall, ubestemt
- opphør
- entall, bestemt
- opphøret
- flertall, ubestemt
- opphør
- flertall, bestemt
- opphøra / opphørene
opphør er en bøyningsform av opphøre.
Betydninger av opphøre
verb · imperativ
Slutte å foregå eller fortsette; stanse eller ta slutt.
- Stridighetene opphørte da partene ble enige om å snakke sammen.
Bøyning av opphøre
- verb · infinitiv
- opphøre
- verb · presens
- opphører
- verb · infinitiv, passiv
- opphøres
- verb · presens, passiv
- opphøres
- verb · preteritum
- opphørte
- verb · perfektum partisipp
- opphørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- opphørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- opphørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- opphørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- opphørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- opphørende
- verb · imperativ
- opphør
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «opphør». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.