opphørt
opphørt er en bøyningsform av opphøre.
Betydning og eksempler
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Slutte å foregå eller fortsette; stanse eller ta slutt.
- Stridighetene opphørte da partene ble enige om å snakke sammen.
Bøyning av opphøre
- verb · infinitiv
- opphøre
- verb · presens
- opphører
- verb · infinitiv, passiv
- opphøres
- verb · presens, passiv
- opphøres
- verb · preteritum
- opphørte
- verb · perfektum partisipp
- opphørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- opphørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- opphørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- opphørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- opphørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- opphørende
- verb · imperativ
- opphør
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «opphørt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.