
Substantiv i ubestemt form, entall.
Vi må gjøre en ordinering før vi kan starte.
En ordinering er en instruksjon om å skaffe eller bestille noe, ofte brukt i medisinske sammenhenger.
Substantiv
Grunnform: ordinering
Ordineringene ble gjennomført uten problemer.
Ordineringen ble gjennomført uten problemer.
Vi må gjøre flere ordineringer før vi kan starte.
Vi må gjøre en ordinering før vi kan starte.
Legen må se over alle ordineringene før hun kan skrive ut nye resepter.
Ordineringa ble skrevet ut av legen og gitt til apoteket.
Det er viktig å følge alle ordineringer nøye for å unngå feilmedisinering.
En ordinering er en instruksjon om å skaffe eller bestille noe, ofte brukt i medisinske sammenhenger.