
Substantiv i ubestemt form, entall.
En overlege har ansvar for pasientens behandling.
Han er overlege på sykehuset.
Han søker på en overlegestilling.
Han var en overlege på sykehuset.
Substantiv
Grunnform: overlege
Overlegene er ansvarlige for medisinsk behandling.
Overlegen har ansvar for ledelse innen et spesifikt helseområde.
Overleger har spesialistkompetanse.
En overlege har ansvar for pasientens behandling.
Han er overlege på sykehuset.
Overlegen har ansvaret for behandlingen.
Det er mange overleger på sykehuset.
Overlegene har møte i dag.
Han søker på en overlegestilling.
Overlegestillingen er ledig.
Sykehuset har flere overlegestillinger.
Overlegestillingene er godt betalte.
Overlegene på sykehuset hadde en lang og vanskelig dag.
Overlegen på sykehuset hadde en lang og vanskelig dag.
Det var mange overleger på sykehuset.
Han var en overlege på sykehuset.