pin
pin er en bøyningsform av pine.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Å påføre noen fysisk eller psykisk lidelse ved å plage, mishandle eller torturere dem.
- Plagerne fortsatte å pine fangen selv etter at han ba dem om å stoppe.
verb · imperativ
Å tvinge eller presse seg selv eller noe annet inn i en form, tilstand eller situasjon.
- Hun prøvde å pine seg inn i kjolen, selv om den var altfor trang.
Bøyning av pine
- verb · infinitiv
- pine
- verb · presens
- piner
- verb · infinitiv, passiv
- pines
- verb · presens, passiv
- pines
- verb · preteritum
- pinte
- verb · perfektum partisipp
- pint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- pint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- pint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- pinte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- pinte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- pinende
- verb · imperativ
- pin
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pin». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.