pine
Betydning og eksempler
verb
Å påføre noen fysisk eller psykisk lidelse ved å plage, mishandle eller torturere dem.
- Plagerne fortsatte å pine fangen selv etter at han ba dem om å stoppe.
verb
Å tvinge eller presse seg selv eller noe annet inn i en form, tilstand eller situasjon.
- Hun prøvde å pine seg inn i kjolen, selv om den var altfor trang.
substantiv
Lidelse, smerte eller plage; ordet brukes også som etterledd i sammensetninger som betegner smerte, for eksempel hodepine og tannpine.
- Etter flere timers arbeid fikk han en skarp hodepine.
adverb
Svært eller veldig, brukt forsterkende.
- Jeg var pine trøtt etter den lange dagen.
Bøyning av pine
- verb · infinitiv
- pine
- verb · presens
- piner
- verb · infinitiv, passiv
- pines
- verb · presens, passiv
- pines
- verb · preteritum
- pinte
- verb · perfektum partisipp
- pint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- pint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- pint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- pinte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- pinte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- pinende
- verb · imperativ
- pin
- entall, ubestemt
- pine
- entall, bestemt
- pina / pinen
- flertall, ubestemt
- piner
- flertall, bestemt
- pinene
- Ordform
- pine
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pine». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.