plass

Betydning og eksempler

substantiv
Åpent område i en by, omgitt av bygninger og ofte med benker eller beplantning.
- De satte seg på en benk på plassen midt i byen.
substantiv
Større, åpent område brukt til et bestemt formål.
- Flyplassen lå et godt stykke utenfor byen.
substantiv
Sted der en bestemt virksomhet foregår.
- Hun møtte kollegene på arbeidsplassen.
substantiv
Sted eller lokalitet; et sted noen kan holde til.
- De fant en fin plass ved vannet å slå leir på.
substantiv
Husmannsplass, i eldre forhold.
- I romanen bodde familien på en husmannsplass.
substantiv
Avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge.
- Hun fant en ledig plass ved vinduet.
substantiv
Sted der noen hører til eller skal være.
- Han fikk fast plass på laget.
substantiv
Volum eller areal som trengs eller kan fylles; rom.
- Vi flyttet stolen for å få plass til barnevognen.
substantiv
Posisjon eller rang; plassering.
- Laget kom på andre plass i turneringen.

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «plass». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.