plasser

Denne ordformen har flere mulige opphav: plass og plassere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

plasser er en bøyningsform av plass.

Betydninger av plass

substantiv · flertall, ubestemt
Åpent område i en by, omgitt av bygninger og ofte med benker eller beplantning.
- De satte seg på en benk på plassen midt i byen.
substantiv · flertall, ubestemt
Større, åpent område brukt til et bestemt formål.
- Flyplassen lå et godt stykke utenfor byen.
substantiv · flertall, ubestemt
Sted der en bestemt virksomhet foregår.
- Hun møtte kollegene på arbeidsplassen.
substantiv · flertall, ubestemt
Sted eller lokalitet; et sted noen kan holde til.
- De fant en fin plass ved vannet å slå leir på.
substantiv · flertall, ubestemt
Husmannsplass, i eldre forhold.
- I romanen bodde familien på en husmannsplass.
substantiv · flertall, ubestemt
Avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge.
- Hun fant en ledig plass ved vinduet.
substantiv · flertall, ubestemt
Sted der noen hører til eller skal være.
- Han fikk fast plass på laget.
substantiv · flertall, ubestemt
Volum eller areal som trengs eller kan fylles; rom.
- Vi flyttet stolen for å få plass til barnevognen.
substantiv · flertall, ubestemt
Posisjon eller rang; plassering.
- Laget kom på andre plass i turneringen.

plasser er en bøyningsform av plassere.

verb · imperativ
Sette eller legge noe på et bestemt sted, gi noe eller noen en plass, eller anbringe seg selv et sted.
- Hun plasserte vasen midt på bordet.
verb · imperativ
Gi eller få en bestemt plass i en rekkefølge.
- Laget plasserte seg på andreplass i konkurransen.
verb · imperativ
Gjenkjenne eller identifisere noen eller noe, ofte ved å huske hvor man har møtt dem eller sett det før.
- Jeg klarte ikke å plassere ansiktet før hun fortalte hvor vi hadde møttes.
verb · imperativ
Investere penger eller annen kapital i for eksempel foretak eller verdipapirer.
- Hun valgte å plassere sparepengene i et fond.

verb · infinitiv: plassere
verb · presens: plasserer
verb · infinitiv, passiv: plasseres
verb · presens, passiv: plasseres
verb · preteritum: plasserte
verb · perfektum partisipp: plassert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: plassert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: plassert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: plasserte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: plasserte
verb · adjektiv, presens partisipp: plasserende
verb · imperativ: plasser

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «plasser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.