pol
pol er en bøyningsform av pole.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Sende en pole i vei.
- Hun polet ballen mot mål.
Bøyning av pole
- verb · infinitiv
- pole
- verb · presens
- poler
- verb · infinitiv, passiv
- poles
- verb · presens, passiv
- poles
- verb · preteritum
- pola / polet / polte
- verb · perfektum partisipp
- pola / polet / polt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- pola / polet / polt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- pola / polet / polt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- pola / polete / polede / polte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- pola / polete / polede / polte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- polende
- verb · imperativ
- pol
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pol». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.