pole
Betydning og eksempler
verb
Sende en pole i vei.
- Hun polet ballen mot mål.
substantiv
I ballspill: en ball som går i en høy bue.
- Ballen gikk i en pole over keeperen.
Bøyning av pole
- verb · infinitiv
- pole
- verb · presens
- poler
- verb · infinitiv, passiv
- poles
- verb · presens, passiv
- poles
- verb · preteritum
- pola / polet / polte
- verb · perfektum partisipp
- pola / polet / polt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- pola / polet / polt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- pola / polet / polt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- pola / polete / polede / polte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- pola / polete / polede / polte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- polende
- verb · imperativ
- pol
- entall, ubestemt
- pole
- entall, bestemt
- polen
- flertall, ubestemt
- poler
- flertall, bestemt
- polene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pole». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.