
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en røftighet som gjorde henne til en god leder.
Substantiv
Grunnform: røftighet
Hun hadde en røftighet som gjorde henne til en god leder.
Røftigheten hennes var noe som alle beundret.
Røftigheter var noe hun hadde i overflod.
Røftighetene hennes var noe som gjorde henne til en god menneskekjenner.

















