røke
Betydning og eksempler
verb
Behandle mat med røyk for å gi den røyksmak og gjøre at den holder seg bedre.
- De røkte fisken over svak røyk.
verb
Trekke røyk inn i lungene fra en pipe, sigarett eller sigar.
- Han røkte pipe etter middagen.
Bøyning av røke
- verb · infinitiv
- røke
- verb · presens
- røker
- verb · infinitiv, passiv
- røkes
- verb · presens, passiv
- røkes
- verb · preteritum
- røkte / røket
- verb · perfektum partisipp
- røkt / røket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- røkt / røket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- røkt / røket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- røkte / røkede / røkete
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- røkte / røkede / røkete
- verb · adjektiv, presens partisipp
- røkende
- verb · imperativ
- røk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «røke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.