En person som rømmer fra noe, som f.eks. fengsel eller en situasjon.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en rømpling.
Substantiv
Grunnform: rømpling
Han er en rømpling.
Rømplingen ble tatt.
De er rømplinger.
Rømplingene ble tatt.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rømpling». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















