røyk

Denne ordformen har flere mulige opphav: røyk og ryke og røyke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av røyk

substantiv
Damp eller dis, ofte som en sky av svært små dråper i lufta.
- Frostrøyken drev over vannet i den kalde morgenen.
substantiv
Synlig produkt av forbrenning som stiger opp i lufta og består av gasser, damp og faste partikler.
- Røyken steg opp fra skorsteinen.
substantiv
Det å røyke tobakk eller sigarett.
- Hun gikk ut for å ta seg en røyk.

røyk er en bøyningsform av ryke.

verb · preteritum
Sende ut røyk eller damp.
- Det ryker fra tekoppen når kaffen er nytraktet.
verb · preteritum
Bevege seg raskt, fare eller fyke; også falle.
- Hun røk over ende da hun skled på isen.
verb · preteritum
Gå i stykker eller briste, eller bli slitt så det ikke lenger fungerer; kan også brukes om at et forhold tar slutt.
- Det gamle tauet røk da hun dro hardt i det.
verb · preteritum
Tape eller miste noe, slik at det forsvinner eller går tapt.
- Da han kom for sent til toget, røk den siste sjansen til å rekke møtet.

verb · infinitiv: ryke
verb · presens: ryker
verb · infinitiv, passiv: rykes
verb · presens, passiv: rykes
verb · preteritum: røk / røyk
verb · perfektum partisipp: røket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: røket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: røket / røken
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: røkne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: røkne
verb · adjektiv, presens partisipp: rykende
verb · imperativ: ryk

røyk er en bøyningsform av røyke.

verb · imperativ
Behandle en matvare med røyk for å gi den røyksmak og gjøre at den holder seg bedre.
- De røykte kjøttet før de la det til oppbevaring.
verb · imperativ
Trekke røyk fra pipe, sigarett eller sigar inn i munnen eller lungene.
- Han røykte pipe mens han satt på trappa.

verb · infinitiv: røyke
verb · presens: røyker
verb · infinitiv, passiv: røykes
verb · presens, passiv: røykes
verb · preteritum: røykte / røyka
verb · perfektum partisipp: røykt / røyka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: røykt / røyka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: røykt / røyka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: røykte / røyka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: røykte / røyka
verb · adjektiv, presens partisipp: røykende
verb · imperativ: røyk

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «røyk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.