rein
Betydning og eksempler
substantiv
En gressgrodd stripe eller bakke langs kanten av en åker.
- Hun satte seg på reina langs åkerkanten.
substantiv
En langstrakt forhøyning av jord eller grus.
- Stien gikk langs en rein av grus.
substantiv
Et gråbrunt hjortedyr med brede klover og stort, forgreinet gevir.
- En rein sto ved veikanten og beitet.
adjektiv
Fri for smuss eller forurensning.
- Hun vasket ansiktet til det var reint.
adjektiv
Fri for hindringer eller andre forhold som er i veien.
- Båten kunne seile gjennom det reine farvannet.
adjektiv
Moralsk lytefri og uten skyld eller bebreidelse.
- Han kunne møte blikket hennes med rein samvittighet.
adjektiv
Ublandet eller uten tilsetninger; også om noe som skyldes én eneste sterk drivkraft.
- Hun drakk rein melk uten å blande den med noe.
adjektiv
Klar og tydelig avgrenset eller markert.
- Bygningen hadde reine linjer og få detaljer.
adjektiv
Fullstendig eller i høy grad; ofte brukt for å understreke noe.
- Det var rein elendighet da taket begynte å lekke.
adjektiv
Brukt som adverb: helt eller fullstendig.
- Planen gikk reint galt da toget ble innstilt.
Bøyning av rein
- entall, ubestemt
- rein
- entall, bestemt
- reinen / reina
- flertall, ubestemt
- reiner
- flertall, bestemt
- reinene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rein
- positiv, flertall
- reine
- positiv, bestemt, entall
- reine
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- reint
- Ordform
- reinere
- ubestemt
- reinest
- bestemt
- reineste
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rein». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.