Ordliste > r > rein
reinen
Substantiv i bestemt form, entall.
Løperen tok reina.
Reinen løper over fjellet.
Adjektiv
Grunnform: rein
- rein (ubestemt entall)
- reinen (bestemt entall)
- reina (bestemt entall)
- reiner (ubestemt flertall)
- reiene (bestemt flertall)
- reinene (bestemt flertall)
- renere (komparativ)
- renest (superlativ)
- Rein er et adjektiv som betyr ren, ubesudlet eller nøyaktig og klar i innhold eller form. Det kan brukes til å beskrive noe som er fritt for urenheter eller feil.
Løperen tok en ny rein.
Løperen tok reina.
Løperne tok nye reiner.
Løperne tok reinene.
Vannet er reint.
Vannet er renere nå enn før.
Vannet er renest i hele landet.
Reiene løper over fjellet.
Reinen løper over fjellet.
Det er mange reiner i Norge.
En rein løper over fjellet.
Flere reiner løper over fjellet.
Reinene løper over fjellet.
Han er en rein person.
Hun er renere enn ham.
Dette er det reneste vannet jeg har sett.
