Ordliste > r > revolt
revolter
Verb i nåtid.
De revolter mot regjeringen.
Folk revolterer mot urettferdighet.
Jeg revolterer mot systemet.
Verb
Grunnform: revolt
- revolterer (presens)
- revolter (presens)
- revoltert (preteritum)
- revoltet (preteritum)
- har revolt (perfektum)
- har revoltet (perfektum)
- revolt (infinitiv)
- En handling der noe snus eller vris, ofte brukt i betydningen å endre retning eller omstille; kan også referere til avvikling eller omlegging av noe.
De ønsker å revolt mot regjeringen.
De revolter mot regjeringen.
De revoltet mot regjeringen i går.
De har revoltet mot regjeringen flere ganger.
Folk revolterer mot urettferdighet.
Studentene revoltet mot skoleledelsen.
Arbeiderne har revoltet mot dårlige arbeidsforhold.
Jeg skal revolt mot systemet.
Jeg revoltert mot systemet.
Jeg har revolt mot systemet.
Jeg revolterer mot systemet.
