revoltere
Betydning og eksempler
verb
Gjøre opprør mot en myndighet eller en etablert orden.
- Soldatene revolterte mot ledelsen og nektet å følge ordrene.
Bøyning av revoltere
- verb · infinitiv
- revoltere
- verb · presens
- revolterer
- verb · infinitiv, passiv
- revolteres
- verb · presens, passiv
- revolteres
- verb · preteritum
- revolterte
- verb · perfektum partisipp
- revoltert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- revoltert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- revoltert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- revolterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- revolterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- revolterende
- verb · imperativ
- revolter
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «revoltere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.