En ridder var en adelstittel og en yrkesgruppe i middelalderen. En ridder var en væpnet kriger som kjempet for en konge eller en adelsmann.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Ridderne var kjent for sin tapperhet.
Riddere ble tildelt ordenen for sin tapperhet.
Ridderne ble tildelt ordenen for sin tapperhet.
Ridderne ble tildelt ordenen for sin tjeneste.
Riddernes modige innsats ble belønnet av kongen.
Ridderne sloss for kongen.
Substantiv
Grunnform: ridder
Ridderne var kjent for sin tapperhet.
Ridderen red inn i slaget.
Mange riddere deltok i turneringen.
En ridder må være modig.
Riddere ble tildelt ordenen for sin tapperhet.
Ridderen reddet prinsessen fra dragen.
En ridder skal alltid være ærlig.
Ridderne ble tildelt ordenen for sin tapperhet.
Ridderen ble adlet for sin innsats.
En ridder skal alltid være modig.
Ridderne ble tildelt ordenen for sin tjeneste.
Ridderen ble adlet for sin modighet.
En ridder skal alltid være lojal.
Riddernes modige innsats ble belønnet av kongen.
Ridderen ble adlet for sin tjeneste.
En ridder må være modig og ærlig.
Han var en ridder.
Ridderen red inn i salen.
De var mange riddere.
Ridderne sloss for kongen.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «riddernes». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















