roen

Denne ordformen har flere mulige opphav: ro og roe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

roen er en bøyningsform av ro.

Betydninger av ro

substantiv · entall, bestemt
Krok eller hjørne i et rom eller en krokete del av et område.
- Hun satte en hylle i roa borte ved veggen.
substantiv · entall, bestemt
Tilstand der noen eller noe ikke beveger seg.
- Barnet lå helt i ro mens legen undersøkte det.
substantiv · entall, bestemt
Hvile eller det å hvile.
- Etter turen la hun seg til ro på sofaen.
substantiv · entall, bestemt
Fravær av bråk og forstyrrelser; stillhet og fred.
- Etter at barna hadde sovnet, fikk hun ro til å lese.
substantiv · entall, bestemt
En følelse av fred og trygghet, særlig indre fred.
- Etter samtalen fikk hun endelig ro i sjelen.
substantiv · entall, bestemt
Fatning og sindighet, særlig når noe skjer som kan vekke uro.
- Hun tok den uventede beskjeden med stor ro.
substantiv · entall, bestemt
Jernspon som blir sittende igjen på eggen av et redskap etter sliping.
- Etter slipingen kjente han ro langs eggen på kniven.

roen er en bøyningsform av roe.

substantiv · entall, bestemt
fellesbetegnelse for rotvekster i planteslektene bete og kål
- Bonden dyrket sukkerroer på jordet.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «roen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.