roene

Denne ordformen har flere mulige opphav: ro og roe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

roene er en bøyningsform av ro.

Betydninger av ro

1. substantiv · flertall, bestemt

   Krok eller hjørne i et rom eller en krokete del av et område.

   • Hun satte en hylle i roa borte ved veggen.

2. substantiv · flertall, bestemt

   Tilstand der noen eller noe ikke beveger seg.

   • Barnet lå helt i ro mens legen undersøkte det.

3. substantiv · flertall, bestemt

   Hvile eller det å hvile.

   • Etter turen la hun seg til ro på sofaen.

4. substantiv · flertall, bestemt

   Fravær av bråk og forstyrrelser; stillhet og fred.

   • Etter at barna hadde sovnet, fikk hun ro til å lese.

5. substantiv · flertall, bestemt

   En følelse av fred og trygghet, særlig indre fred.

   • Etter samtalen fikk hun endelig ro i sjelen.

6. substantiv · flertall, bestemt

   Fatning og sindighet, særlig når noe skjer som kan vekke uro.

   • Hun tok den uventede beskjeden med stor ro.

7. substantiv · flertall, bestemt

   Jernspon som blir sittende igjen på eggen av et redskap etter sliping.

   • Etter slipingen kjente han ro langs eggen på kniven.

Bøyning av ro

entall, ubestemt

ro

entall, bestemt

roen / roa

flertall, ubestemt

roer / rør

flertall, bestemt

roene / rørne

roene er en bøyningsform av roe.

Betydninger av roe

1. substantiv · flertall, bestemt

   fellesbetegnelse for rotvekster i planteslektene bete og kål

   • Bonden dyrket sukkerroer på jordet.

Bøyning av roe

entall, ubestemt

roe

entall, bestemt

roen

flertall, ubestemt

roer

flertall, bestemt

roene

Oppdatert 2026-10-13.