rugge
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg fram og tilbake på samme sted eller sette noe i en slik gyngende bevegelse.
- Båten rugget fra side til side i bølgene.
verb
Få noe til å flytte seg eller løsne ved å bevege det fram og tilbake.
- Hun rugget steinen løs fra bakken.
verb
Gå med en tydelig vuggende bevegelse.
- Han rugget oppover bakken med tunge skritt.
Bøyning av rugge
- verb · infinitiv
- rugge
- verb · presens
- rugger
- verb · infinitiv, passiv
- rugges
- verb · presens, passiv
- rugges
- verb · preteritum
- rugga / rugget
- verb · perfektum partisipp
- rugga / rugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rugga / rugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rugga / rugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rugga / ruggete / ruggede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rugga / ruggete / ruggede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ruggende
- verb · imperativ
- rugg
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rugge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.