rugger

Denne ordformen har flere mulige opphav: rugg og rugge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

rugger er en bøyningsform av rugg.

Betydninger av rugg

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Et stort og kraftig menneske eller dyr.

   • Den svære ruggen av en okse sperret inngangen til fjøset.

Bøyning av rugg

entall, ubestemt

rugg

entall, bestemt

ruggen

flertall, ubestemt

rugger

flertall, bestemt

ruggene

rugger er en bøyningsform av rugge.

Betydninger av rugge

1. verb · presens

   Bevege seg fram og tilbake på samme sted eller sette noe i en slik gyngende bevegelse.

   • Båten rugget fra side til side i bølgene.

2. verb · presens

   Få noe til å flytte seg eller løsne ved å bevege det fram og tilbake.

   • Hun rugget steinen løs fra bakken.

3. verb · presens

   Gå med en tydelig vuggende bevegelse.

   • Han rugget oppover bakken med tunge skritt.

Bøyning av rugge

verb · infinitiv

rugge

verb · presens

rugger

verb · infinitiv, passiv

rugges

verb · presens, passiv

rugges

verb · preteritum

rugga / rugget

verb · perfektum partisipp

rugga / rugget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rugga / rugget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rugga / rugget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

rugga / ruggete / ruggede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

rugga / ruggete / ruggede

verb · adjektiv, presens partisipp

ruggende

verb · imperativ

rugg

Oppdatert 2026-10-13.