rull

Denne ordformen har flere mulige opphav: rull og rulle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rull

1. substantiv

   En sylinderformet gjenstand som kan rulle bortover en flate eller dreie rundt sin egen akse, som en trommel.

   • Rullen dreide rundt sin egen akse da maskinen startet.

2. substantiv

   Noe som er rullet sammen til en sylinder, for eksempel papir eller film; brukes gjerne som etterledd i sammensetninger.

   • Hun la en filmrull i kameraet.

3. substantiv

   Sammenrullet kjøtt av slagside eller sideflesk som er sydd, kokt og presset, ofte brukt som pålegg; ordet brukes gjerne som etterledd i sammensetninger.

   • Til frokost la han en skive lammerull på brødskiva.

4. substantiv

   Norsk folkedans der danserne svinger seg rundt, eller musikk til denne dansen.

   • De danset en rull mens spelemannen spilte.

Bøyning av rull

entall, ubestemt

rull

entall, bestemt

rullen

flertall, ubestemt

ruller

flertall, bestemt

rullene

rull er en bøyningsform av rulle.

Betydninger av rulle

1. verb · imperativ

   Bevege seg bortover ved å dreie rundt sin egen akse, for eksempel på et underlag.

   • Eplet rullet bortover gulvet etter at hun mistet det.

2. verb · imperativ

   Få noe til å bevege seg ved å dreie rundt sin egen akse og trille.

   • De rullet en tønne ned bakken.

3. verb · imperativ

   Jevne eller glatte en overflate med en rull eller rulle.

   • Arbeiderne rullet åkeren før de sådde.

4. verb · imperativ

   Lage noe som ligner en kule eller en rull, for eksempel ved å vikle eller forme det sammen.

   • Hun rullet en sigarett før hun gikk ut.

5. verb · imperativ

   Gå i bølgegang.

   • Havet rullet mot stranda mens hun sto på brygga.

6. verb · imperativ

   Om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene.

   • Båten rullet fra side til side mens mannskapet holdt seg fast.

7. verb · imperativ

   Om lyd: drønne eller rumle lenge.

   • Tordenen rullet over himmelen hele kvelden.

8. verb · imperativ

   Uttale norsk r med tungespissen, i motsetning til skarre-r.

   • Hun rullet på r-ene da hun leste høyt.

Bøyning av rulle

verb · infinitiv

rulle

verb · presens

ruller

verb · infinitiv, passiv

rulles

verb · presens, passiv

rulles

verb · preteritum

rulla / rullet

verb · perfektum partisipp

rulla / rullet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rulla / rullet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rulla / rullet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

rulla / rullete / rullede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

rulla / rullete / rullede

verb · adjektiv, presens partisipp

rullende

verb · imperativ

rull

Oppdatert 2026-10-13.