ordlista.no

ruller

Denne ordformen har flere mulige opphav: rull og rulle og rullere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

ruller er en bøyningsform av rull.

Betydninger av rull

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    En sylinderformet gjenstand som kan rulle bortover en flate eller dreie rundt sin egen akse, som en trommel.

    • Rullen dreide rundt sin egen akse da maskinen startet.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Noe som er rullet sammen til en sylinder, for eksempel papir eller film; brukes gjerne som etterledd i sammensetninger.

    • Hun la en filmrull i kameraet.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    Sammenrullet kjøtt av slagside eller sideflesk som er sydd, kokt og presset, ofte brukt som pålegg; ordet brukes gjerne som etterledd i sammensetninger.

    • Til frokost la han en skive lammerull på brødskiva.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    Norsk folkedans der danserne svinger seg rundt, eller musikk til denne dansen.

    • De danset en rull mens spelemannen spilte.

Bøyning av rull

entall, ubestemt
rull
entall, bestemt
rullen
flertall, ubestemt
ruller
flertall, bestemt
rullene

ruller er en bøyningsform av rulle.

Betydninger av rulle

  1. verb · presens

    Bevege seg bortover ved å dreie rundt sin egen akse, for eksempel på et underlag.

    • Eplet rullet bortover gulvet etter at hun mistet det.
  2. verb · presens

    Få noe til å bevege seg ved å dreie rundt sin egen akse og trille.

    • De rullet en tønne ned bakken.
  3. verb · presens

    Jevne eller glatte en overflate med en rull eller rulle.

    • Arbeiderne rullet åkeren før de sådde.
  4. verb · presens

    Lage noe som ligner en kule eller en rull, for eksempel ved å vikle eller forme det sammen.

    • Hun rullet en sigarett før hun gikk ut.
  5. verb · presens

    Gå i bølgegang.

    • Havet rullet mot stranda mens hun sto på brygga.
  6. verb · presens

    Om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene.

    • Båten rullet fra side til side mens mannskapet holdt seg fast.
  7. verb · presens

    Om lyd: drønne eller rumle lenge.

    • Tordenen rullet over himmelen hele kvelden.
  8. verb · presens

    Uttale norsk r med tungespissen, i motsetning til skarre-r.

    • Hun rullet på r-ene da hun leste høyt.
  9. substantiv · flertall, ubestemt

    Sylinderformet redskap som kan rotere om sin egen akse.

    • En rulle roterte mens den presset snøen sammen i løypa.
  10. substantiv · flertall, ubestemt

    Redskap med valser som brukes til å glatte tøy.

    • Hun glattet lakenet med rulla, som hadde to valser.
  11. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å rulle rundt med kroppen.

    • Barnet øvde på en forlengs rulle på matta.
  12. substantiv · flertall, ubestemt

    Fortegnelse over vernepliktige.

    • Navnet hans sto i rullen over vernepliktige.

Bøyning av rulle

verb · infinitiv
rulle
verb · presens
ruller
verb · infinitiv, passiv
rulles
verb · presens, passiv
rulles
verb · preteritum
rulla / rullet
verb · perfektum partisipp
rulla / rullet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
rulla / rullet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
rulla / rullet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
rulla / rullete / rullede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
rulla / rullete / rullede
verb · adjektiv, presens partisipp
rullende
verb · imperativ
rull
entall, ubestemt
rulle
entall, bestemt
rulla / rullen
flertall, ubestemt
ruller
flertall, bestemt
rullene

ruller er en bøyningsform av rullere.

Betydninger av rullere

  1. verb · imperativ

    sette i gang på nytt eller la noe sirkulere

    • Kommunen skal rullere planen før den vedtas på nytt.
  2. verb · imperativ

    skifte på å utføre eller ha noe, slik at det går på omgang

    • Medlemmene rullerer på å ha ledervervet.

Bøyning av rullere

verb · infinitiv
rullere
verb · presens
rullerer
verb · infinitiv, passiv
rulleres
verb · presens, passiv
rulleres
verb · preteritum
rullerte
verb · perfektum partisipp
rullert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
rullert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
rullert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
rullerte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
rullerte
verb · adjektiv, presens partisipp
rullerende
verb · imperativ
ruller

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ruller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.