rus

Denne ordformen har flere mulige opphav: rus og ruse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rus

1. substantiv

   Tilstand utløst av alkohol, narkotika eller andre rusmidler, ofte kjennetegnet av velvære, økt impulsivitet og nedsatt evne til å vurdere situasjoner.

   • Etter festen måtte han sove ut rusen før han kunne kjøre igjen.

2. substantiv

   Sterk oppstemthet eller ekstase, uten at tilstanden skyldes rusmidler.

   • Hun danset videre i begeistringens rus etter den gode nyheten.

Bøyning av rus

entall, ubestemt

rus

entall, bestemt

rusen

flertall, ubestemt

ruser

flertall, bestemt

rusene

rus er en bøyningsform av ruse.

Betydninger av ruse

1. verb · imperativ

   Beruse noen eller noe, det vil si gjøre dem ruspåvirket.

   • Den sterke drikken ruset gjestene.

2. verb · imperativ

   Storme fram eller styrte raskt av gårde.

   • Keeperen ruste ut fra målet og snappet ballen.

3. verb · imperativ

   La en motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraften.

   • Mekanikeren ruste motoren mens bilen sto stille.

Bøyning av ruse

verb · infinitiv

ruse

verb · presens

ruser

verb · infinitiv, passiv

ruses

verb · presens, passiv

ruses

verb · preteritum

rusa / ruset / ruste

verb · perfektum partisipp

rusa / ruset / rust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rusa / ruset / rust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rusa / ruset / rust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

rusa / rusede / rusete / ruste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

rusa / rusede / rusete / ruste

verb · adjektiv, presens partisipp

rusende

verb · imperativ

rus

Oppdatert 2026-10-13.