rust

Denne ordformen har flere mulige opphav: rust og ruse og ruste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rust

substantiv
En liten skog eller lund, eller en skogkledd rygg.
- De fulgte stien gjennom den lille rusta før de kom ut på åkeren.
substantiv
Et rødbrunt belegg som dannes på jern når det reagerer med oksygen og vann, og som kan skade jernet.
- Det hadde dannet seg rust på hageporten, så hun pusset den og behandlet den mot rust.
substantiv
En plantesykdom som skyldes rustsopp.
- Det kom rust på kornet, og avlingen ble fulgt nøye med på.
substantiv
En hes, skurrende lyd.
- Han svarte med rust i stemmen etter å ha ropt hele kvelden.

rust er en bøyningsform av ruse.

verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Storme fram eller styrte raskt av gårde.
- Keeperen ruste ut fra målet og snappet ballen.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
La en motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraften.
- Mekanikeren ruste motoren mens bilen sto stille.

verb · infinitiv: ruse
verb · presens: ruser
verb · infinitiv, passiv: ruses
verb · presens, passiv: ruses
verb · preteritum: rusa / ruset / ruste
verb · perfektum partisipp: rusa / ruset / rust
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: rusa / ruset / rust
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: rusa / ruset / rust
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: rusa / rusete / rusede / ruste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: rusa / rusete / rusede / ruste
verb · adjektiv, presens partisipp: rusende
verb · imperativ: rus

rust er en bøyningsform av ruste.

verb · imperativ
Bli angrepet av rust og dermed rusten.
- Jernporten ruster hvis malingen flasser av.
verb · imperativ
Bli svekket eller miste kraft, i overført betydning.
- Selv etter mange år ruster ikke vennskapet deres.
verb · imperativ
Forberede seg på noe ved å skaffe seg det som trengs, eller sørge for at noen har nødvendig utstyr og kunnskap.
- Hun rustet seg godt før den krevende oppgaven.
verb · imperativ
Forsyne med krigsmateriell eller våpen.
- Landet rustet hæren før konflikten.

verb · infinitiv: ruste
verb · presens: ruster
verb · infinitiv, passiv: rustes
verb · presens, passiv: rustes
verb · preteritum: rusta / rustet
verb · perfektum partisipp: rusta / rustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: rusta / rustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: rusta / rustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: rusta / rustete / rustede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: rusta / rustete / rustede
verb · adjektiv, presens partisipp: rustende
verb · imperativ: rust

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rust». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.