rusk

Denne ordformen har flere mulige opphav: rusk og ruske. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rusk

1. substantiv

   Et stort eksemplar av noe, ofte en stor og kraftig person eller gjenstand.

   • Den digre rusken av en laks fylte nesten hele baljen.

2. substantiv

   Avfall eller kasserte ting som regnes som skrot eller rask.

   • Hun ryddet papir og annet rusk ut av skuffen.

3. substantiv

   Et støvkorn eller en annen liten partikkel.

   • Han fikk et rusk i øyet og måtte skylle det.

4. substantiv

   Nedbør og vind i surt vær, gjerne i form av duskregn.

   • Vi gikk hjem i regn og rusk.

5. adjektiv

   Gal eller fra vettet.

   • Er du rusk, som vil sykle ned den bratte bakken uten hjelm?

Bøyning av rusk

entall, ubestemt

rusk

entall, bestemt

rusken / rusket

flertall, ubestemt

rusker / rusk

flertall, bestemt

ruskene / ruska

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rusk

positiv, flertall

rusk

positiv, bestemt, entall

rusk

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

rusk

rusk er en bøyningsform av ruske.

Betydninger av ruske

1. verb · imperativ

   Rive, riste eller nappe kraftig i noe eller noen.

   • Hun rusket ham forsiktig i armen for å få oppmerksomheten hans.

2. verb · imperativ

   Om vær: blåse og herje kraftig.

   • Det rusket ute, så vi ble inne.

Bøyning av ruske

verb · infinitiv

ruske

verb · presens

rusker

verb · infinitiv, passiv

ruskes

verb · presens, passiv

ruskes

verb · preteritum

rusket / ruska

verb · perfektum partisipp

rusket / ruska

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rusket / ruska

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rusket / ruska

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

ruskete / ruskede / ruska

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

ruskete / ruskede / ruska

verb · adjektiv, presens partisipp

ruskende

verb · imperativ

rusk

Oppdatert 2026-10-13.