rusket

Denne ordformen har flere mulige opphav: rusket og rusk og ruske. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rusket

1. adjektiv

   Om vær: surt og utrivelig, med nedbør og vind.

   • Det var ruskete ute, så vi tok på oss regntøy før vi gikk.

2. adjektiv

   Uryddig og rotete.

   • Rommet var så ruskete at hun måtte rydde før hun kunne sette seg ned.

Bøyning av rusket

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rusket

positiv, flertall

ruskete

positiv, bestemt, entall

ruskete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

rusket

rusket er en bøyningsform av rusk.

Betydninger av rusk

1. substantiv · entall, bestemt

   Avfall eller kasserte ting som regnes som skrot eller rask.

   • Hun ryddet papir og annet rusk ut av skuffen.

2. substantiv · entall, bestemt

   Et støvkorn eller en annen liten partikkel.

   • Han fikk et rusk i øyet og måtte skylle det.

3. substantiv · entall, bestemt

   Nedbør og vind i surt vær, gjerne i form av duskregn.

   • Vi gikk hjem i regn og rusk.

Bøyning av rusk

entall, ubestemt

rusk

entall, bestemt

rusket

flertall, ubestemt

rusk

flertall, bestemt

ruska / ruskene

rusket er en bøyningsform av ruske.

Betydninger av ruske

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Rive, riste eller nappe kraftig i noe eller noen.

   • Hun rusket ham forsiktig i armen for å få oppmerksomheten hans.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Om vær: blåse og herje kraftig.

   • Det rusket ute, så vi ble inne.

Bøyning av ruske

verb · infinitiv

ruske

verb · presens

rusker

verb · infinitiv, passiv

ruskes

verb · presens, passiv

ruskes

verb · preteritum

rusket / ruska

verb · perfektum partisipp

rusket / ruska

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rusket / ruska

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rusket / ruska

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

ruskete / ruskede / ruska

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

ruskete / ruskede / ruska

verb · adjektiv, presens partisipp

ruskende

verb · imperativ

rusk

Oppdatert 2026-10-13.