rygge
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg baklengs, ofte ved å ta skritt eller kjøre i motsatt retning.
- Han rygget noen skritt da hunden kom nærmere.
verb
Få et kjøretøy eller en annen ting til å bevege seg baklengs.
- Hun rygget bilen forsiktig inn på parkeringsplassen.
Bøyning av rygge
- verb · infinitiv
- rygge
- verb · presens
- rygger
- verb · infinitiv, passiv
- rygges
- verb · presens, passiv
- rygges
- verb · preteritum
- rygga / rygget
- verb · perfektum partisipp
- rygga / rygget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rygga / rygget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rygga / rygget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rygga / ryggete / ryggede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rygga / ryggete / ryggede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ryggende
- verb · imperativ
- rygg
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rygge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.