rygger

Denne ordformen har flere mulige opphav: rygg og rygge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

rygger er en bøyningsform av rygg.

Betydninger av rygg

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Bakre del av overkroppen, fra nakken til halebenet.

   • Etter turen strakte hun ryggen for å løsne opp.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Den øverste delen av et langstrakt fjell eller høydedrag.

   • De fulgte fjellryggen til den andre siden av dalen.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Den øverste kanten eller delen av noe, som ryggen på en bølge, et nes eller et tak.

   • Snøen lå som en hvit stripe langs takryggen.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Delen av en stol eller benk som en kan lene ryggen mot.

   • Stolen hadde en høy rygg som ga god støtte.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   Baksiden av en bok, der arkene er sydd eller limt sammen.

   • Hun satte boka tilbake i hylla med ryggen vendt utover.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   Den delen av et klesplagg som dekker ryggen.

   • Jakka hadde fått et stort hull i ryggen.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   Svømmeteknikk der svømmeren ligger på ryggen og gjør armtak som er omvendt av krål.

   • Hun valgte rygg i svømmekonkurransen.

Bøyning av rygg

entall, ubestemt

rygg

entall, bestemt

ryggen

flertall, ubestemt

rygger

flertall, bestemt

ryggene

rygger er en bøyningsform av rygge.

Betydninger av rygge

1. verb · presens

   Bevege seg baklengs, ofte ved å ta skritt eller kjøre i motsatt retning.

   • Han rygget noen skritt da hunden kom nærmere.

2. verb · presens

   Få et kjøretøy eller en annen ting til å bevege seg baklengs.

   • Hun rygget bilen forsiktig inn på parkeringsplassen.

Bøyning av rygge

verb · infinitiv

rygge

verb · presens

rygger

verb · infinitiv, passiv

rygges

verb · presens, passiv

rygges

verb · preteritum

rygga / rygget

verb · perfektum partisipp

rygga / rygget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rygga / rygget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rygga / rygget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

rygga / ryggete / ryggede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

rygga / ryggete / ryggede

verb · adjektiv, presens partisipp

ryggende

verb · imperativ

rygg

Oppdatert 2026-10-13.