ryggene

ryggene er en bøyningsform av rygg.

Betydning og eksempler

substantiv · flertall, bestemt
Bakre del av overkroppen, fra nakken til halebenet.
- Etter turen strakte hun ryggen for å løsne opp.
substantiv · flertall, bestemt
Den øverste delen av et langstrakt fjell eller høydedrag.
- De fulgte fjellryggen til den andre siden av dalen.
substantiv · flertall, bestemt
Den øverste kanten eller delen av noe, som ryggen på en bølge, et nes eller et tak.
- Snøen lå som en hvit stripe langs takryggen.
substantiv · flertall, bestemt
Delen av en stol eller benk som en kan lene ryggen mot.
- Stolen hadde en høy rygg som ga god støtte.
substantiv · flertall, bestemt
Baksiden av en bok, der arkene er sydd eller limt sammen.
- Hun satte boka tilbake i hylla med ryggen vendt utover.
substantiv · flertall, bestemt
Den delen av et klesplagg som dekker ryggen.
- Jakka hadde fått et stort hull i ryggen.
substantiv · flertall, bestemt
Svømmeteknikk der svømmeren ligger på ryggen og gjør armtak som er omvendt av krål.
- Hun valgte rygg i svømmekonkurransen.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ryggene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.