
Grunnform av adjektiv.
Han er en sær person.
Adjektiv
Grunnform: sær
Han er en sær person.
Hun er særrere enn broren sin.
Dette er det særeste jeg har sett.
Hun er særere enn broren sin.
Dette er den særeste filmen jeg har sett.
Hun er særere enn ham.
Dette er den særeste situasjonen jeg har vært i.

















