særest
særest er en bøyningsform av sær.
Betydning og eksempler
adjektiv · ubestemt
Som skiller seg tydelig ut fra det vanlige, for eksempel ved å være spesiell eller rar.
- Han har sære meninger om hvordan frokosten skal serveres.
adjektiv · ubestemt
Vanskelig å gjøre til lags, ofte fordi man er mutt eller furten.
- Hun ble sær da ingen ville spille spillet hennes.
Bøyning av sær
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sær
- positiv, flertall
- sære
- positiv, bestemt, entall
- sære
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- sært
- Ordform
- særere
- ubestemt
- særest
- bestemt
- særeste
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «særest». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.