Ordliste > s > særegenhet
særegenhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
En særegenhet med denne bilen er dens høye hastighet.
En særegenhet hun hadde var hennes evne til å synge.
Substantiv
Grunnform: særegenhet
- særegenhet (ubestemt entall)
- særegenheten (bestemt entall)
- særegenheter (ubestemt flertall)
- særegenhetene (bestemt flertall)
- Særegenhet er egenskapen eller kvaliteter som gjør noe unikt eller spesielt. Det kan være en persons utseende, evner, personlighet eller andre karakteristika som skiller dem ut fra andre.
Boken beskriver særegenhetene til den norske kulturen.
Særegenheten til dette huset er dets unike arkitektur.
Det finnes mange særegenheter i denne byen.
En særegenhet med denne bilen er dens høye hastighet.
Begge særegenhetene gjorde henne til en unik person.
Særegenheten hennes var åpenbar for alle.
Hun hadde flere særegenheter som gjorde henne spesiell.
En særegenhet hun hadde var hennes evne til å synge.
