søm
Denne ordformen har flere mulige opphav: søm og sømme. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av søm
substantiv
Det å sy, enten som håndarbeid eller som arbeid med å lage og reparere tekstiler.
- Hun lærte søm for å kunne reparere klærne sine selv.
substantiv
En sammenhengende rekke sting som fester sammen to eller flere stoffstykker.
- Sømmen i buksa raknet da hun satte seg på huk.
substantiv
Plagg eller stoffarbeid som noen holder på å sy.
- Hun la fra seg sømmen for å svare på telefonen.
substantiv
En linje der deler er føyd sammen, for eksempel i stoff, rør eller knokler.
- Den nye skjorta hadde en søm langs ermet.
substantiv
En spiker eller nagle som brukes til å feste noe.
- Han festet skinnet til sålen med en hesteskosøm.
substantiv
En nagle med hode som brukes i båtbygging.
- Båtbyggeren slo en båtsøm gjennom bordene for å feste dem.
Bøyning av søm
- entall, ubestemt
- søm
- entall, bestemt
- sømmen / sømmet
- flertall, ubestemt
- sømmer / søm
- flertall, bestemt
- sømmene / sømma
søm er en bøyningsform av sømme.
Betydninger av sømme
verb · imperativ
Lage, feste eller reparere noe med nål og tråd eller symaskin.
- Hun sømmer en knapp fast i jakken.
Bøyning av sømme
- verb · infinitiv
- sømme
- verb · presens
- sømmer
- verb · infinitiv, passiv
- sømmes
- verb · presens, passiv
- sømmes
- verb · preteritum
- sømma / sømmet
- verb · perfektum partisipp
- sømma / sømmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sømma / sømmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sømma / sømmet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sømma / sømmete / sømmede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sømma / sømmete / sømmede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sømmende
- verb · imperativ
- søm
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «søm». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.