sømmer

Denne ordformen har flere mulige opphav: søm og sømme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

sømmer er en bøyningsform av søm.

Betydninger av søm

substantiv · flertall, ubestemt
Det å sy, enten som håndarbeid eller som arbeid med å lage og reparere tekstiler.
- Hun lærte søm for å kunne reparere klærne sine selv.
substantiv · flertall, ubestemt
En sammenhengende rekke sting som fester sammen to eller flere stoffstykker.
- Sømmen i buksa raknet da hun satte seg på huk.
substantiv · flertall, ubestemt
Plagg eller stoffarbeid som noen holder på å sy.
- Hun la fra seg sømmen for å svare på telefonen.
substantiv · flertall, ubestemt
En linje der deler er føyd sammen, for eksempel i stoff, rør eller knokler.
- Den nye skjorta hadde en søm langs ermet.

sømmer er en bøyningsform av sømme.

verb · presens
Lage, feste eller reparere noe med nål og tråd eller symaskin.
- Hun sømmer en knapp fast i jakken.

verb · infinitiv: sømme
verb · presens: sømmer
verb · infinitiv, passiv: sømmes
verb · presens, passiv: sømmes
verb · preteritum: sømma / sømmet
verb · perfektum partisipp: sømma / sømmet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: sømma / sømmet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: sømma / sømmet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: sømma / sømmete / sømmede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: sømma / sømmete / sømmede
verb · adjektiv, presens partisipp: sømmende
verb · imperativ: søm

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sømmer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.