
Substantiv i bestemt form, entall.
Selvberømmelsen hennes ble møtt med kritikk.
Substantiv
Grunnform: selvberømmelse
Hun ble anklaget for selvberømmelse etter talen.
Selvberømmelsen hennes ble møtt med kritikk.
Politikeren ble anklaget for flere selvberømmelser under valgkampen.
Selvberømmelsene hennes ble sett på som upassende.










Lær om fem unike idiomatiske uttrykk i norsk som beriker språket.







